| Ressurs Senter | Bokomtaler | Aquila | Astrogalleriet | Observasjons Log | | Hjem | Observasjons Log 6 Juni 2012 - Venuspassasjen 2012 Den 6 Juni 2012, var vi igjen heldige som kunne få oppleve en ny Venuspassasjen. Riktignok var det ikke mange år siden sist (2004), men med tanke på at neste Venuspassasje ikke er før om mer en hundre år, så var det greit å få med seg denne opplevelsen. Ihvertfall de av oss som var våkne nok til å stå tidlig opp om morgenen, ;-) Passasjen var godt igang da Venus endelig kom frem over fjellene ett godt stykke til venstre for Vealøs tårnet, rundt kl. 0430++-? Vi i GAF hadde tatt oppstilling oppe på Gulset, med fin utsikt over Skien. Her følger noen bilder fra denne begivenheten. Foto: Jon Inge Hanger. Foto: Jon Inge Hanger. Foto: Jon Inge Hanger. Foto: Jon Inge Hanger. Her er en direkte link til alle Bjørns bilder fra begivenheten oppe på Gulset. Geirs bilder fra passasjen, tatt fra hans observatorium på Bølehøgda. Ett av Tobbens bilder. Ett av Roberts bilder.

07.02.2011 - Bjørn Roheim Siste mandagen i januar var barnas turlag på Svanstul for å se på stjernene i teleskopene til medlemmer fra Grenland og Omegn Astronomiske forening. Det var spennende å få lov å se på himmelen gjennom en stjernekikkert! Det å se på stjernehimmelen på Svanstul er noe helt annet enn i byen, hvor det er det er så mye kunstige lys at en nesten ikke ser noen stjerner i det hele tatt. Og ekstra spennende er det når man kan få lov å se på himmelen gjennom en stjernekikkert. Skydekket sprakk opp. Dessverre viste ikke været seg fra sin aller beste side. Da vi kom opp var det nesten helt overskyet, men heldigvis sprakk skydekket opp etter hvert og vi fikk kikket litt ut i universet i en times tid før det igjen skyet over. Jupiter Vi observerte blant annet planeten Jupiter, som er den aller største planeten i solsystemet vårt. Denne planeten har egentlig over 60 måner som kretser rundt seg, men det er bare fire av disse som vi kan se i et amatørteleskop. Vi kunne se både planeten og de fire månene som ørsmå lysende prikker som kretser rundt den mye større planeten. Artikkelen fortsetter under bildet! Foto: Kristian Aas GOAF og viser Jupiter den største planeten i Solsystemet Andromeda Så fikk vi sett på nabogalaksen til Melkeveien, denne heter Andromeda og er hele 2,5 millioner lysår unna jorden. Selv om dette er den nærmeste galaksen til Melkeveien er den ikke veldig lyssterk i teleskopet, den ser mest ut som en liten tåkedott mot den svarte nattehimmelen. Artikkelen fortsetter under bildet! Foto: Geir Gaustad i GOAF og viser nabogalaksen til Melkeveien, Andromeda. Så bakover i tid Det er likevel rart å tenke på at det lyset som kommer fra denne ble sendt ut for 2,5 millioner år siden, og har siden vært på vei mot oss. Vi ser egentlig bakover i tiden, nesten som en tidsmaskin. Pleiadene (Karlsvogn) og Orions belte. I tillegg så vi på et stjernebilde som ser ut som en liten Karlsvogn, men som egentlig heter Pleiadene (eller syvstjerna). Og så så vi på Orions belte, og midt inne i der er det en gassky som faktisk er en liten stjernefabrikk for dannelse av nye stjerner. Vi kunne skimte noen av disse nesten blåhvite nye stjernene som er laget i denne stjernefabrikken. Artikkelen fortsetter under bildet! Foto: Geir Gaustad i GOAF. Bildet viser stjernefabrikken i Orion. Fin tur Vi hadde en fin tur og tok oss også tid til en kopp kakao. Fra Turistforeningen var det 17 deltagere, og astronomiforeningen hadde med seg 8 teleskop, så det var god plass og kapasitet for alle som ville observere. Etter et par timer var de fleste litt kalde og passe forsynte av verdensrommet, og nesen ble vendt hjemover for å hvile ut før en ny skoledag.

Observasjons tur til Vestre Gulset - 4 Januar 2009. Det var 3.5 ekte vikinger i GAF denne 1. søndagen i 2009. Kristian, Magne og Tor Anders hadde gyldig fravær, resten var hjemme, så på TV, fikk varm kaffe og kaker av ektefellen. Nå var det jo sånn at vi også hadde litt å kose oss med. Robert hadde nemlig både sjokolade og varm drikke. Haken var imidlertid at sjokoladen han fant i en lomme i varmedressen var utgått på dato, så den endte sine dager i den grønne dunken. Som om ikke det var nok, så frøs lokket til termosen fast! Men etter ett par velrettede kjappe rapp med lanken på lokket, så løsnet lokket og væsken kunne konsumeres. Vel vel, det ble at vi da kun måtte kose oss med stjernene og praten. Alle fikk opplinjert GOTO teleskopa. Det ble en slags jomfrukjøring for Jon Inge. Tidligere har det bestandig vært noe i vegen. Enten for dårlig fett i monteringa, feil med batteri eller mangel på vater. Alt gikk imidlertid bra denne kvelden, også for Torbjørn. Verre ble det for Robert, for han gikk tom for batteri, straks han var ferdig opplinjert. Men han rakk å titte litt på gjengangere som Månen, M42/43, M27, M57 og en kjapp titt på Venus gjennom noen trær før batteripakken var tom. Månen var nok dominerende, så det var ikke så mange objektene vi yppa oss mot, men noen ble det og praten gikk også som vanlig lett. Etter hvert kom Tom også, men -15° C var kaldt nok og da ga vi oss etter hvert alle sammen. Vennlig hilsen Jon Inge Hanger Flere astrobilder fra Geir. Her er tre bilder fra 30 Desember 2008. M37 og M42 er tatt gjennom teleskopet, mens Venus og Månen er ett normalt foto med kun kamera og en normal kamera linse. ;-) M37. M42 Venus og Månen Flere astrobilder av noen av høstens perler på stjernehimmelen. Her er siste foto fra natt til 22 aug 2008. Samme oppsett som tidligere med 5 x 30 sek uguidede eksponeringer ved ISO800, bortsett fra M35-37 der er det 2x30sek. Geir M35. 2 x 30 sek M37. 2 x 30 sek M57. 5 x 30 sek M92. 5 x 30 sek M56. 5 x 30 sek Høst-2008, sesongens første astobilder. Har vært ute en tur å fotografert litt, kvelden 12 August og jeg må si jeg er imponert over hva som fester seg på CMOS-brikka selv med så dårlige forhold som i dag med mye dis og lysforurensning. Fikk sett noen få perseider også men det var ikke mye å skryte av... Gøy å se hvor mye som kommer med på bildene selv med kun 30sek eksponering. HEQ5 monteringen ser ut til å tracke godt til bruk ved primær fokus. Jeg brukte kun polarfinder'en til å stille det opp og med vatret underlag ble det ikke noe merkbare stjernespor i løpet av 30sek :-). Har bestillt snorutløser med timer på Ebay så da skal det testes ut på lengre lukketider... En ting har jeg fått bekreftet og det er FokusFokusFokus! som teller, der er det snakk om mikroskopiske justeringer fra ullent til skarpt bilde. Bildene er behandlet i MaxDSLR og Photoshop. M57. 5 x 30 sek Utstyr: - HEQ5 montering. - Takahashi FS – 102, 820mm, F8 - Canon EOS 450D. Mvh Geir Gaustad M13. 5 x 30 sek Dobbelthopen. 2 x 30 sek M82 og M81. 2 x 30 sek M31. 2 x 30 sek Solformørkelsen 1 August 2008. Dette var en av årets største astronomiske begivenheter. Synd at bare kun 3 medlemmer hadde funnet veien opp til Vestre Gulset i anledningen. Riktignok var det ferie for de fleste, men rapporter fra det ganske land tyder på at de fleste lokal foreninger fikk mange nye medlemmer denne dagen. Bare ved å stille opp 2 timer.... Vi bør kanskje ta dette til etterretning....? Geir, Robert og Torbjørn med familie bevånet begivenheten. Været var upåklagelig, skyfritt - noen få skyer dukket riktignok opp lavt i horisonten i syd-øst, idet formørkelsen gikk mot slutten. Klikk på bildene for å gå til de respektive bilde galleriene. Det første bilde galleriet, er bildene Robert tok gjennom sitt H-alfa teleskop. Det andre bilde galleriet, er bildene Geir tok gjennom sitt Takahashi teleskop. For fun, så kan jo kanskje denne video sekvensen av bildene jeg tok være verdt en liten titt. Vestre Gulset onsdag 16. april 2008 Onsdag var det tur til V-Gulset og det var Magne, Alexander og undertegnede som dro avsted. Magne hadde med seg en 80 ED, Alexander hadde med seg en Wixen Maksutov og undertegnede hadde med en 120mm Akromatisk refraktor. 120mm akromaten er nok best på Deep Sky, men det var interressant å se hvor skarp en 80ED Apokrmatisk refraktor er i sammenligning på planetene. Månen var jo absolutt tilstede, så skikkelig Deep sky ble det ikke noe særlig av. Derimot så vi fase og ørlite overflatetrekk på Mars, Månen er jo alltid artig og Saturn var selfølgelig også et syn. Jeg fant forøvrig ut at et godt vater er viktig, om du skal treffe skikkelig med datastyringa. Magne og Alexander dro etterhvert, mens jeg prøvde meg på noen bilder av Saturn og Månen. Jon Inge Hanger. GAF observasjonskveld med Heistad Ungdomsskole, 10 og 11 Februar 2008. Tilstede fra GAF; Jon Inge, Alexander, Bjørn, Magne og Robert. Mandag 10 Feb. Egentlig var det fint vær disse kveldene, men tåka ville dessverre ikke lette så all informasjon foregikk inn. Det så litt skummelt ut i starten fordi skolen ikke hadde innstallert PowerPoint på PC'en sin. Heldigvis så viste Robert råd, han fant en PowerPoint viewer på nettet, og dermed kunne Jon Inge starte foredraget eksakt kl. 20 00 som avtalt. Dette ble svært godt mottatt av ungdommene og lærerne. De stilte masse spørrsmål, og var engasjerte. Tirsdag 11 Feb. Siden Jon Inge ikke kunne denne dagen, så stilte Alexander opp som foredragsholder. Basisen i foredraget var lik Jon Inges, ikke så rart kanskje, men Alexander hadde vinklet det litt annerledes. Og det var igrunn helt greit, for enkelte av elevene som var der kvelden før - også kom denne kvelden!!! :-) Så de likte nok det de hørte, får håpe vi får flere medlemmer også da. ;-) Mens Jon Inge fikk hjelp av ei lærerinne til å klikke på PC'en under foredraget, så hadde Alexander med seg en trådløs mus. Elevene fant det utrolig festlig at han brukte magen som musematte, spesiellt når klikkene kom av seg selv - i utakt. ;-) Men det løste vi under pausen. En krakk ble satt frem, og magen til Alexander fikk dermed fri. Elevene var minst like engasjerte som kvelden før, om en litt mer urolige. ;-) (Vi holdt på til rundt kl. 2200 begge kveldene.) Bjørn og Robert. Grøtsund, Skien 24 desember 2007 Her er noen bilder jeg tok under Mars okkultasjonen. Info: Telescope: William Optics Megrez 80 II SD Mount: Sky - Watcher HEQ5 Eyepiece: Vixen LV-W 8mm, 65º Magellan 30mm, 84º WebCam: Modified Creative WebCam Plus Photos: Sony Cybershot DSC-P10 Mvh Geir Gaustad. Vestre Gulset 17.okt. 2007 Tekst & foto: Jon Inge Hanger Tilstede: Alexander, Jan Petter, Jon Inge og Geir. Tross skiftende skydekke, må man si at onsdagens stunt ble særs vellykket. Denne kvelden ble en del kulehoper prioritert, slik som M15 i Pegasus, M71 i Sagitta, M13 Herkuleshopen og M56 i Lyra. M56 ble det fjerneste objektet 40 000 lysår etter M31 2,2 millioner lysår, og det svakeste objektet på 9,5 Mag. Planen var også å teste M92 i Herkules også, men der var og ble det for mye skyer. Etter at Torbjørn hadde tatt bilde av Ringtåka M57, måtte jo vi også sjekke den. Den ble ikke så værst i mitt LVW 17 mm okular, men Torbjørn vant nok allikevel med sitt CCD kamera. Åpne hoper som M45 Pleiadene, Hyadene og Mirfakhopen ble også sjekket. Særlig moro å sjekke Dobbelthopen & M37 i Auriga også. De øvrige hopene i Auriga ble kun sjekket med 9x60mm prismekikkerten til Jon Inge. Med den fikk vi også sett Nord Amerika tåken. Vi hadde også planer om å sjekke galaksen M77 i Cetus, samt galaksene M81/82 i Ursa Majoris eller Store Bjørn som vi Gulset gutta kallær den, men enten pga. forholda måtte vi kutte ut de også. Avslutningen på en hyggelig kveld ble høstens 1. observasjon av Mars. Siden den var langt nede i horisonten så ble det lite detaljer og mye grøt, men artig er det lell. På slutten, så ble det litt guffent, så husk stillongs og andre varme klær. 13/9-07 Observasjonstur til Gofjell i Kragerø Skiensmannen Tom, vil støtt og stadig dra oss ned til Kragerøforeninga. Og jeg vet hvorfor: For det første passer de ekstremt godt på kikkertene hans, de klargjør dem for Tom også. Dessuten har de skikkelig gode kaker der nede. Det vet vi Grenlandsfolk å sette skikkelig pris på. Denne gangen ble det en på sparket tur, som kun Tom og Jon Inge ble med på. Pit stop hadde vi som vanlig på Shell stasjonen i Bamble. Cola må til for å holde oss ship shape for en lang kveld. Vel framme hos Jan-Åge på Gofjell, (Merk uttalen ”Go fjeld”) så satte vi i gang med det samme. Forholdene var ikke helt 100 %, særlig ikke mot nord, men absolutt levelig allikevel. Himmelen er mørk og fin såpass langt fra Kragerø sentrum og Grenland. Undertegnede hadde med en prismekikkert, men sett bort fra Melkevegen og den åpne stjernehopen M45 Pleiadene, så er det klart at diverse apo snacks og den store Russer bøtta til Tom frister mer. Av objekter så var det egentlig bare å velge å vrake. Diverse dobbeltstjerner ble testa, samt Kulehopen M13. For meg ble høydepunktet Uranus. Ikke det at den er så voldsom i et vanlig Teleskop. Den er jo langt unna, men vi kan allikevel se den som en skive med blågrønn farge, Dessuten var det nå blitt noen år siden sist jeg kikka på den, og det gjorde også nok sitt. Etter å ha sjekka ut diverse stjernehoper, galakser, samt ringtåka, så snudde Tom og jeg nesa hjemover. 1 snau times kjøretur i hyggelig lag, går ellers alt for fort. Takk for oss Kragerø, vi kommer igjen. Jon Inge Hanger PS. På bildet blir det sjekka opp god optikk. Perseidene V-Gulset 13. august 2007 Kun Robert og undertegnede fant denne kvelden vegen til V-Gulset. Men forholdene var utrolig gode. Melkevegen var heilt rå, så flere burde nok prioritert dette, selv om også (for tiden alenepappa) Geir fikk med seg dette fra verandaen sin. Hvor mange stjerneskudd vi fikk sett kom vi raskt ut av telling på. Stjerneskudda varierte voldsomt i hastighet og i styrke. Vi fikk også sett en skikkelig ryker. Det vil si en meteor som la igjen et kraftig røykspor. Vi hadde kun med Jon Inges 9x60 mm prismekikkert, men denne kvelden holdt det i massevis. Det føste vi fikk sett var Kleshengeren, så fulgte kjente objekter som Kulehopen M13, Andromedagalaksen M31, samt en mengde åpne stjernehoper som M34 i Perseus, M39 i Svanen og M36 & 38 i Auriga eller Kusken som vi Gulset gutta kaller den. Pleiadene M45 var også kraftig morro og se igjen. Dobbeltstjerna Albireo ble også splitta i kikkerten selv uten at vi da brukte stativet. Nytt av året er at det nå er asfalt helt fram til snuplassen og at enda mere av skauen i nord er kutta ned. Råbra. Vennlig hilsen Jon Inge Hanger 59°12'57"N 9°33'39"E Venus - Måne okkultasjon, 18 juni 2007. Her er noen bilder fra Venus Okkultasjonen 18 juni 2007.06.18. Venus ble okkultert mellom kl. 16:10 og kl. 17:27 i dag. Bildene er tatt ca kl.1745 lokal sommer tid. Som en skjønner, så er bildene tatt etter okkultasjonen. Klikk på bildene for større utgaver. Bildene ble tatt med håndholdt Sony Cybershot DSC-P10 gjennom okularer (30 og 15mm). Teleskop som ble benyttet var en 90mm Sky-Tech refractor. Monteringen som ble benyttet, var min nye WO EZ-Touch som muligens er den mest geniale Alt/Az monteringen ever!!! ;-) Det tok ca 3sekunder å rigge før jeg var klar for observasjon, konge. Så var det bare å skyve kikkerten dit jeg ville og der sto den stille uten den minste vibrasjon (Hadde maks 150x). Mer lettvint observering har jeg aldri vært borti.:-) Mvh Geir Gaustad. Messier dunkelton lørdag 17 mars 2007. Tilstede: Kristian Aas, Per Morten Johnsen og Jon Inge Hanger. Sted: Kreppamyr skytebane. Denne dagen starta utrolig bra og med lyst sinn, fikk vi lasta opp bilene med all verdens optikk. Nordavind og bekymrede værmedlinger gjorde allikevel at vi ikke dro til Svanstul, men heller dro den kortere vegen til skytebanen ved Hyni. Været ble imidlertid kjapt overskyet, så det ble til at vi heller observerte Jon Inges nye observasjonsstol. Den ble kjøpt for lusne 179 spenn på Lidl. Helt forgjeves ble allikevel ikke turen. Vi fant ut at Skytebanen ikke helt holdt mål når det gjaldt horisont. Trærne var for høye, selv om Lærduebanen hadde flott horisont mot øst og også rimelig bra mot nord. En 200w lyskaster gjorde heller ikke saken noe bedre. Etter en koselig prat dro vi hjem og lasta utstyret ut av bilene. Håper været blir bra til neste år. Da er forhåpentlig ny montering klar på observatoriet, så vi får sett mange Messier objekter. Jon Inge Hanger PS! Vi så i alle fall Venus Skole opplegg med Tveten ungdomsskole. Mandag, Tirsdag og Onsdag i uke. 4-2007. Sted: Vestre Gulset og Tveten u-skole. Tilstede: Alexander, Jan Petter, Tommy, Per Morten, Magne, Robert, Jon Inge, Bjørn, og Geir. Hadde vi ikke likt det så godt, så kunne de siste dagene blitt kalt "helvetes" uka. Nå kan det godt hende at konene våre kanskje var mer misfornøyd enn vi. Det begynte pent med Svanstul, fortsatte med kaker hos Kragerø astronomiforening og så 3 hektiske dager på rappen med Tveten u-skole. Dagen derpå ble vi kun sittende igjen som et stort rastløst vakum. Ka farsken skjer no? 3 grupper med elever fra 8. klasse på Tveten u-skole fikk altså kjørt seg med det meste som har med astronomi å gjøre. Mandagen var vi på V-Gulset med OK værforhold. Tirsdagen dro vi ut på skolen og tok inne og litt ute opplegg. Allikevel var været såpass at Månen, Saturn og et par andre objekter var greie og se på. Onsdag var været på sitt beste. Dessverre var kulda på sitt beste også, men allikevel fikk vi sett på en god del objekter. Tirsdagens blanding av observasjoner og deretter teori, viste seg nok som det beste opplegget. Spørsmål fra elevene haglet, så vi ble helt matte. Tydelig at astronomi fenger, jeg tror alle syntes det var kjempegøy. Jon Inge Hanger 16 januar 2007. "Starparty "på Svanstul. Tilstede: Jan Petter, Kristian, Magne, Jon Inge, Geir, Lasse, Tommy, Robert, Per Morten, Alexander og Bjørn. Ikke vet jeg, men kanskje var det ryktene om fjorårets vellykkede tur som gjorde susen. I vertfall ble det 11 stykker av oss som valgte Svanstul denne fine vinterkvelden, framfor sofakroken hjemme. I fjor var vi 3 stykker i år ble vi altså 11, hvilken progresjon. Fortsetter det slik, ja da må nok Løvenskjold utvide parkeringsplassen på Svanstul før han vet ordet av det. Ok da, det tar vel kanskje noen år. Kullsvart himmel med et stjernemylder så tett at det var vanskelig å orientere seg var det som møtte oss. Tørr og klar luft, men ganske friskt, så varme klær og sko er en nødvendighet for å kunne trives her oppe. Etter at teleskopene var pakket ut av bilene og montert sammen, var det bare å sette i gang. Men spørsmålet var hvor skulle en starte? Med slike forhold og så mange spennende objekter å velge mellom er det ikke enkelt. Det ble en del klassikere fra starten av, Dobbelthopen, M31(forøvrig helt rå, da den fylte hele feltet selv i prismekikkertene), 32, 110, 13, 29, 35, 37, 36, 38, 44 og 67, 45, 57 deretter noe mer spesielle ting som galaksene NGC891(En av Roberts favoritter), og NGC404 (Bjørns favoritt). Så M81og 82, (Magnes favoritter) som forøvrig var mektig imponerende i 91/4 tommer’n til Kristian, ingen andre var i nærheten av dette. Da M42 kom over horisonten ble de fleste teleskoper rette mot denne. Og hvilken forskjell det er å observere den her oppe fra, når bakgrunnen er kullsort i forhold til nede i byen. Orion tåken er fabelaktig, den ser nesten ut som en albino flaggermus der den på hvite vinger kommer seilende inn i okularet etter hvert som forstørrelsen skrus opp. En del tid ble også brukt for å finne E stjernen i trapezium. "Piece of cake" for Kristian, men selv i noen av de mindre teleskopene var det mulig å finne denne stjerna om man viste hvor en skulle lete. Teta Auriga og Epsilon Orionis ble også splittet til sine enkeltstående komponenter. Så kom Saturn opp, og da ble det mange wouw, kjempefiiiiin, kanooonbra osv. Casini division til tider synlig hele veien rundt. Vi fikk også grafset oss i diverse måner. I tillegg til Titan, var både Dione, Reha og Lapetus synlige. De fleste av oss kunne sikkert brukt resten av natten bare på Saturn systemet, men tiden går jo dessverre så alt for fort. Allikevel. Det var mange som hadde med seg nesten nye teleskop denne kvelden og det var selvfølgelig morsomt å få testet disse under slike forhold. Geir med sin nyervervede 5 tommers refraktor, som overbeviste med riktig god optikk og med et imponerende synsfelt. Alexander med sin nye Vixen med goto, en hendig liten sak av typen Maksutov Cassegrain med tilhørende fancy elektronikk, som tar deg dit du vil uansett om du kan se objektet eller ei. Magne med sin nye 80 mm apo som selvfølgelig ikke sviktet sitt rykte, hvilken ”luft effekt” det er i den kikkerten med 84grader synsfeldt. Tommy som ikke har helt nytt teleskop, men som fikk testet diverse okularer og fikk se at det var mye å hente her. Han ble litt handle-sugen. Jon Inge brukte alt han hadde av kanoner ute på standplassen sin i snøhaugen. Fra de små med to løp som en holder i hånda, via apo'n og til skytech'en for de litt dypere skuddene. Var mye mindre å høre fra ham enn vi er vant til, virket som han storkoste seg med observeringen. Lasse, Per Morten og Robert fartet rundt mellom standplassene og fikk med seg de beste godbitene fra alle teleskopene. Innimellom observeringen ble det tid til litt teleskopsnakk og litt kaffedrikking også. Jeg er imidlertid overasket over hvor mye tid som ble satt av til observering i forhold til skravlingen, det tror jeg sier vel ganske mye om forholdene denne kvelden. Også denne gangen fikk vi en verdig avslutning på kvelden, ved at et flott nordlys viste seg i nord. Jeg håper det blir mulig med minst en tur til før bommen stenger til våren. Bjørn Søndag 12. november. Sted: Bamble observatoriet. Tommy var snill og tok med Robert og Jon Inge en tur ut til Bamble observatoriet. Vi hadde også fått med oss Petter Tobiassen, som skulle få se hvordan vi har det. Målet med turen var å få skikkelig poljustert hovedteleskopet. Selvfølgelig ville vi også benytte sjansen til å kikke litt på moroa på himmelen. Mens Robert jobba oppe i tårnet. Tok Jon Inge og forklarte litt om stjernebildene og Gresk mytologi til de nye. Vi brukte også begge prismekikkertene våre. Særlig Zeiss prismekikkerten er utrolig skarp og lyssterk. Mens vi sto ute på plattingen, så vi også flere rå saktegående meteorer med røykspor. Oppe i tårnet, fant Robert ut, at vi må lage oss et adapter, for å få teleskopet helt skikkelig justert. Teleskopet var allikevel fullt brukbart og vi fikk observert en mengde objekter. Forholdene bedret seg etter hvert og Galaksene M31, M32 og M110 i Andromeda, samt M81 og M82 (Sigargalaksen) i Store Bjørn ble utrolig flotte. Kveldens overraskelse var at styret hadde kjøpt inn et splitter nytt 2” 30mm Magelan okular med hele 84° synsvinkel. Jeg tror Robert ble rimelig fornøyd. Det var tross alt hans sitt forslag. Dette hadde han venta på så lenge, ja så lenge og der var det plutselig. Kulehopene M92 i Herkules og M56 i Lyren var ikke fult så imponerende selv om vi da brukte Nagler okularet. Litt for mye dis i den retninga hadde skylda. Åpne hoper som Mirfakhopen, Hyadene og syvstjerna M45 Pleiadene brukte vi Zeiss kikkerten på. M35 i Tvillingene og M 36 i Kusken ble helt rå i det nye okularet. Vi prøvde oss også på Planetariske tåker, som M57 Ringtåka i Lyren og M27 Håndvektståka i Reven, samt supernova resten M1 Krabbetåka. Vi avslutta med Dobbelthopen i Perseus. Den sto nesten helt oppe i senit og vi fikk med begge hopene i samme felt. Helt rått med 30mm. okularet som ga 90x forstørrelse med hele 84° synsfelt. Det siste objektet var verd hele turen alene. Aldri har jeg sett det objektet så bra før. Når vi vel var kommet ned til bilene, så hadde Orion kommet over horisonten. Den speilte seg i tjernet og var et flott syn, som ga en fin slutt på en flott kveld. Tekst og foto, Jon Inge Hanger. Robert, Tommy og Petter oppe i tårnet. Jon Inge og Petter. Observasjonskveld med Siljan U-skole. Onsdag 1.november 2006. Drøyt 30 elever og lærere hadde tatt turen opp til Setermyråsen modellflyplass i Siljan, for å kikke på stjernene. Fra oss møtte Geir, Robert, Alexander, Kristian og Magne. Jon Inge leda opplegget. Etter litt undervisning om stjernebildene delte vi elevene inn i 6 grupper og lot de rotere etter klokka rundt på de forskjellige teleskop stasjonene. Alt fra prismekikkerter, landskapskikkerter til refraktorer, speilreflektorer og store katadioptriske teleskoper ble brukt. Objekter som ble observert var Komet Swan 2006, kulehopene; Herkuleshopen M13 og M92. Åpne stjernehoper som M45 Pleiadene, Mirfakhopen, Hyadene og Dobbelthopen. Galaksene M31 Andromedagalaksen og M81/82. Selvfølgelig Månen og M57 Ringtåka i Lyren. Dobbeltstjerner som Albireo og Mizar, samt Asterismen kleshengeren i Reven, fikk vi også tatt en titt på. Etter 2 runder kjørte vi et litt mer fritt opplegg. De som var mest interessert fikk da enda grundigere undervisning. Takk for en fin kveld. Jon Inge Hanger

Komet Swan 2006/M4 observerers gjennom en 114 mm Nexstar.

Kulehopen M92 observeres gjennom Kristian (til høyre) sin Celestron 9.25 på en EQ6 montering.

Alexander til høyre, viste objektene med sin nye Vixen 114 mm Maksutov.

Geir (til venstre) stilt med ett spottingscope, her blir månen observert. En elev var litt morsom, se de to fingrene. ;-)

Magne, Jon Inge og undertegnede reiste til Svanstul forrige mandags kveld og var framme litt før kl. 20. Og vi løste parkeringsbillett og parkerte på den øverste parkeringsplassen. Været var kort og godt helt fantastisk, krystallklart uten en antydning til dis i lufta.
Det merkes imidletid at det går mot vår fordi det tar så mye lengre tid før det blir helt mørkt etter at sola har godt ned. Det ble ikke riktig mørked før kl. 21, selv om sola hadde gått ned allerede kl. 18.30.
En ting var at det var krystall klart, men som regel er slike krystallklare netter forbundet med urolig luft. Flaks eller god planlegging ikke vet jeg, men Magne som er vant til å observere dobbeltstjerner gav det vi kaller "seingen" en 9'er av 10 mulige.

Vi ble for alvor klar over hvor bra det var når vi startet å observer Saturn. Cassini division var så svart og klar som om den skulle være tegnet på med tusj hele veien rundt planeten, og a,b og c ringen tydelig utskillbare. Her var det mulig å observere til teleskopenes maksimale teoretiske oppløsningsevne, som for oss "apo refraktorgutter" i dette tilfelle lå på rundt 250x. Vi kunne også legge på adskillig mer forstørrelse enn dette uten at "bildet" ble ødelagt av den grunn. Vi hadde på det meste faktisk 400x og Saturn fylte da mer enn 25% av synsfeltet i okularet. De eneste ordene som da ble uttalt var "wow" og "heiiiilt sinsykt".
En annen indikasjon på seeingen var at vi splittet stjernen Theta Auriga og i henhold til Magne er det ikke så ofte det er mulig å gjøre dette.

Etter hvert som det ble mørkere og mørkere ser man hvor stor forskjell det er fra Skien by og opp til Svanstul. Nesten som på høyfjellet, med en himmel hvor det blir vanskelig å orientere seg pga stjerne vrimmelen. Det ble etter hvert mer "deep sky" og her må jeg nok desverre inrømme at vi savnet dere gutta med de store "bøttene", kanskje også med muliheter for goto (jeg hater bare å innrømme det). Magne hadde riktignok med seg sine elektroniske innstillings sirkler men han klarte desverre å kortslutte hele sulamitten da han satte sammen monteringen i tussemørket. Uansett fant vi da det meste av det vi ønsket å obsevere.

Vi startet med M42 siden den stod relativt lavt i vest og derfor var på vei ned. Derettet alle klusterene i Auriga. Det er artig å se at kanskje den dåligste sett fra Skien blir den beste der oppe, M 37 var bare fantastisk vakker, derette M36 i tvillingen med IC2157 lett synlig i bakgrunnen. Magne stilte inn på M81, M82, og jeg tror ikke jeg har sett dem finere på lav forstørrelse noen gang. Andromeda var desverre ikke spesielt imponerende denne gangen, den stod litt for lavt i horisonten og den lille resten av skumring som var igjen ødela litt. Senere ble det galakser i Virgo, vi hadde opptil 4 stk i okularet av gangen på ca 20x forstørrelse i et 82 grader synsfelt. Og M65,M66 i Løven (ikke helt ulikt M81,M82). Jeg husker ikke alt vi så, men vi fikk også med oss litt nordlyd som såvidt var oppe å hilste på oss i nordvest. Dette varte heldigvis bare i noen ganske få minutter.

Håndkikkertene ble også flittig brukt, og spesielt ble jeg imponert over Jon Inges nye Skytech på 9x60. Den tar inn en utrolig mengde stjerner på en gang pga lysåpningen i kombinasjon med den lave forstørrelsen, enkeltstjernene blir som ørsmå zenon pærer på en kullsvart bakgrunn.

Jeg vil ikke påstå at det er spesielt varmt på Svanstul en vinternatt med -10 og en svak bris, så gode klær og helst varmedress er et must. Rundt kvart på tolv var vi gode og mette av stjerner, nebulas, clusters og galakser og pakket derfor sammen sakene, det var jo tross alt jobb dagen etter. Vi var veldig enige om at dette bare måtte gjentas. Jeg håper flere har mulighet til å være med neste gang.

Bjørn

Det var egentlig ment å være Messier maraton på observatoriet denne lørdagen. Imidlertid var Maratonsjef Alexander sjuk + at observatoriet var nedsnødd. Denne dagen snødde det for en gangs skyld ikke, det var til og med klart vær. Altså dro Per Morten og jeg til V-Gulset. Nå hadde det seg sånn at det etter hvert ble ....kalt ute. Nærmere bestemt -20 kuldegrader. De andre normale menneskene i foreninga hadde tydeligvis skjønt det, og kosa seg hjemme med madam og fjernsyn. Vi dumme stuter var da ikke så smarte, så da så.

Denne kvelden viste månen kvart fase. Normalt er ikke dette noe stort problem for deep sky objekter, men snøen viste seg å reflektere mye lys, så en del av de svake objektene, som M78,52 og M101 måtte jeg bare gi opp. M40 hadde jeg dessverre ikke godt nok kart til å finne. Det ble da med dobbelthopen M103,31,42,44 og 45. Månen ble observert grundig. Saturn m/2 måner ble ivrig observert i prismekikkerter. 5 Messier objekter kan vel ikke kalles rekord. I 2004 klarte vi jo over 50 stykker, men vi hadde det moro allikevel.

Hilsen Jon Inge

Kveldens happening hadde Magne tatt initiativ til og takk for det. Med på laget var Tom samt undertegnede. Tom hadde tatt med seg sin 7" Intes Maksutov-Cassegrain og Magne hadde tatt med bl.a. sin nye 80 ED semi apokromatisk refraktor. Det hadde jeg også, men lot den ligge trygt i bilen. Jeg mener, man ser jo an hvilket selskap man er i selvfølgelig. I stedet fant jeg fram min gamle 120mm akromatiske refraktor. Vi starta lett med Saturn. Flere måner var synlige, mens gamlingane kikka videre på stjernetåken M42, begynte jeg å lete etter asteroiden Vesta. Jeg hadde med skikkelige kart for en sånn liten steinklump er ikke lett å finne uten sånn nymotens GOTO greier som (ja ikke for å henge ut noen) bl.a. Robert har. Etterpå viste Magne meg Eskimotåka. Flott på bilder, ikke fullt så imponerende i selv 250x forstørrelse, men nå har også jeg sett den. Tom sa etter hvert takk for seg. Magne foreslo at vi skulle lete etter stjernehoper nede i Canis Major eller store hund, som vi Gulset gutta kaller den.

Apropos Gulset gutta, så trua også Torbjørn med å komme, men forståelig nok var han sliten etter forrige natt. M41 var lett og finne rett under Sirius, M46 gikk også ganske greit der den ligger sammen med M47 et stykke øst for Sirius. M47 gikk ikke greit. Hadde det ikke vært for Magne som kan det her med RA og deklinasjon, så hadde det gått i vasken. For som Magne sa, så fikk man ikke direkte sveiseblink av denne hopen. Frosten og disen begynte å gjøre seg gjeldene. -7 grader er ikke noe for pingler, så dobbeltstjernen Castor ble neste mål. Grunnen var at jeg ønsket et bilde av en dobbeltstjerne til eventuelle foredrag. 1 av 8 bilder ble vellykket. Jeg bruker et okular stativ fra Orion som jeg er rimelig fornøyd med. Til slutt var det på tide å pakke ned etter en veldig koselig og givende kveld. Tirsdagskvelder er egentlig min favoritt kveld og observere på, fordi man da kan kose seg med herreavdelingen på NRK P1 på veg hjem.

Hilsen Jon Inge Hanger
PS.Torbjørn tok forøvrig et flott bilde av M42 forrige natt. Sjekk bildet på http://home.c2i.net/tfredrik/m42.htm

Det gikk kjempefint i Langesund. 40 ungdomsskoleelever i 8.klasse pluss lærere fikk med seg litt av hva stjernehimmelen kan by på. Været og temperaturen var upåklagelig. Det eneste som forstyrra oss litt var 1 gatelys ved gangvegen ned til sjøen, men det gikk greit. Sørhorisonten var så lav som den går an å bli. Det betød at Store hund og Haren var godt synlig.

Undertegnede orienterte litt til å begynne med. Deretter delte vi elevene inn i grupper som deretter roterte rundt til de forskjellige stasjonene. Objekter som ble vist var. Saturn, Mars, Andromedagalaksen M31, Mizar og Alcor, galaksene M81/82, oriontåka M42, bikubehopen M44 og dobbelthopen. Kulehoper ble det dårlig med pga. horisonten. Diverse andre åpne hoper fikk derimot noen med seg. Det virka som om elevene var veldig fornøyde.

Fra oss møtte Magne, Alexander, Jan Petter, Thor, Robert, Kristian og Jon Inge.
Geir kom litt senere og fikk være med å beundre Kristians nye 9 1/4 tommer. Blant annet M42 ble vist med kjempekontrast i gassområdene.
Det er ordentlig moro når vi kan samles slik. Nødvendig inntekt til foreninga blir det også.

Kl. 22.10 dro de siste av oss hjem.

Vennlig hilsen
Jon Inge Hanger

Pleiadene

Dobbelt Hopen

M42

M35

Vennlig hilsen
Jon Inge Hanger
59°15'N 9°36'E

Forord. For å få noe ut av denne rapporten, anbefales det at den leses, mens du lytter på Rolling Stones.

Litt sen som vanlig, denne gangen ble jeg hefta av Knut Jørgen, som ivrig fortalte om den kommende landinga på Titan av romsonden Huygens. Men jeg kom da fram og ble møtt av mother's litle helper, Geir som viste alltid blide Anne Kari hvor Komet C/2004 Q2 Machholz hadde gjort av seg. Imens hoppa Robert rundt som en Jumping jack flash og tok bilder av oss, men vi måpende av sveiseblink prøvde å vise noen Strangers in the night (Det var Frank Sinatra) hvor Saturn m/Titan var, mens vi håpa at M42 ikke skulle Fade away (det gjorde den i disen). Torbjørn kom emotional til rescue og fortalte at ved siden av kometen var det 2 dobbelt stjerner. Endel deep sky objekter ble borte i tynt skydekke, men morro hadde vi det lell. Imens sa jeg Get off my cloud og dermed dukka M42 opp, dog ikke så overbevisende, som vi så på Ruby Tuesday i Magne sin fantastiske Vixen prismekikkert.

Til slutt kom skyene og its was all over now, men det skulle ikke være the last time nei, mens jeg tenkte "Gimme shelter" og hutrende hoppa inn i bilen. Som en street fighting man kjørte jeg hjem med mixed emotions og håpa på bedre tider, men you can't always get what you want.

Torbjørn med sin nye EX70.

Jon Inge og Geir rigger opp.

Jon Inge tegner og forteller. ;-)

Nok eventyr, her observeres.

Hilsen Jon Inge Hanger.

Svanen

Cassiopeia

Kusken nr.1

Kusken nr.2

Hilsen Geir Gaustad

Jeg konsentrerte meg først og fremst om to ting etter den vanlige starten. Og disse er ganske morsomme, spesielt for oss som har relativt små teleskop. Det ene og mest kjente av disse er antagelig den åpne hopen NGC 2158 mag 8,6 som ligger helt i kanten på M35 i Gemini. Det som er litt morsomt er at begge to fås enkelt inn i samme synfelt ved rundt 50x , og gir et slags dybdeperspekiv på himmelen. NGC2158 blir liggende inne i, men også bakenfor M35 ("superimposed", som jeg ikke tror de sier på Gulset). NGC2158 kan sees som en svak tåkedott i et 100mm teleskop, men er mulig også i et 70 mm om du har mørk nok himmel. Selv ser jeg den "relativt" enkelt med 18x forstørelse i 114mm, M35 befinner seg 2.500 ly unna og NGC 2158 16.000ly.

Det neste objektet er enda morsommere, og det kan vel hende at det er noen erfarene som ikke har sett dette også. Det er galaksen NGC404 mag 10,7 og som du ikke finner på alle stjernekart, men er meget lett å lokalisere på himmelen. Den ligger rett ved stjerna Beta Andromeda. Det er bare å finne stjerna og bevege teleskopet litt i retning av Andromeda galaksen slik at Beta kommer rett utenfor synsfeltet og 'pling' der ser du den. Men det er et men, dersom kikkerten eller okularet ditt sprer eller reflekter for mye lys kan det være at lysspredningen overskygger lyset fra galaksen. Galaksen ligger faktisk så nære stjerna at dette kan skje. Om du har problemer, gå opp med forstørrelsen dette skulle redusere de synlige refleksene. Jeg synes denne 404 er en liten godbit som ikke alle har sett, prøv selv.

Hilsen Bjørn Roheim

kl.2200-27.10.04

kl.0318-28.10.04

kl.0326-28.10.04

kl.0343-28.10.04

kl.0403-28.10.04

kl.0410-28.10.04

Foto: Pleiadene, av Jon Inge Hanger.

Rå bilde av Jon Inge.

Litt bildebehandlig utført av Robert, for å frem mer.

Geir og Jon Inge ville denne dagen teste teleskopet ute på Bambleobservatoriet. Man kan ikke forlange noe mer en flott vær og hyggelig selskap. Skyene kom etterhvert, men før de kom fikk vi sett nærmere på M31, som var gedigen, den åpne hopen M103 i Cassiopeia, dobbelthopen og Månen. Vi så også på oppholdet som en lett trening. Neste trinn må være å lære å bruke Push To (Astromasteren) systemet og få poloppstilt teleskopet skikkelig igjen.